Sjebne......

Fra første stund jeg hentet Tilli hjem, som en liten bylt på 8 uker, så har jeg kjent en uro og bekymring for den lille snuppa mi. En uforklarlig følelse, men dog var den der hele tiden.. Og at jeg har hatt rett i mine følelser, ble bekreftet på mandag når Tilli var til MR scanning på Jeløya dyreklinikk. Tilli er dessverre en av altfor mange cavalierer som rammes av den grusomme lidelsen Syringomyelia. Det vil kort fortalt si, at væskefylte hulrom utvikles i ryggmargen nær hjernen, som da hindrer fri flyt av spinalvæske og skaper trykk..derav voldsomme smerter for hunden. Tilli var et av de verste tilfellene de hadde sett i henhold til størrelse på syrinx(væskefylt hulrom). Men det som er så rart i så måte, er at hun har veldig svake symptomer. Hun burde hatt mye mer vondt utifra det de fant. Tilli var bare noen mnd første gang jeg opplevde et av hennes "anfall". Jeg forsto ikke da, men hun virket redd og holdt hode med strak nakke rett opp i luften. Etter litt ro hos mor og å ha sovet et par timer, var hun seg selv igjen. Dette skjedde kanskje 5-6 ganger innen hun var 1 år. Et klassisk symptom på sm (syringomyelia) er kløe, men Tilli har aldri hatt noe unormal kløe. Hun har aldri hylt eller vist tegn på smerte med lyd. Hun har heller ikke gnidd hode mye til tepper og gulv. Og hun har aldri vært redd for berøring, kos og klapp på hode/nakkeområdet. 
Når hun var rundt året, ble det tatt røntgen av hode og nakke. Der ble det funnet noen små forkalkninger øverst i nakken. Og siden hun var i så fin form uten særlig tegn til nakkesmerter, satte jeg MR på hold. Skrekken og engstelsen for en sm diagnose var der hele tiden....og innerst inne visste jeg fra hun var liten at hun nok hadde den lidelsen.... Fra hun var ett til to år, opplevde jeg max to tilfeller hvor hun hadde nakkesmerter. Ved å gi smertstillende raskt og så hvile, var hun kvikk og rask etter få timer. Hun trente og løp agility, uten å noen gang gi uttrykk for at det var smertefullt under og etter. 

Men nå i høst kom Yatzi til oss og det resulterte i mere lek og herjing for Tilli. Plutselig kunne hun ha to smerteanfall i uken. Ikke hardere eller mer smertefulle enn de har vært før, men flere i antall. Så nå var tiden inne for MR. Jeg ønsket et svar og selv om jeg egentlig visste det allerede, så er det noe med å få det bekreftet og å se det selv. Jeg har grått og grått. Rast og fortvilt over at mitt lille hjerte har fått denne lidelsen. Tilli som har den vakreste sjel som fins...elsker alt og alle og bare er verdens snilleste lille. 
Men Tilli vet ikke at hun har sm..hun kjenner at hun har vondt av og til, men utover det så er hun bare veldig glad og full av fart. Hun får nå medisiner for å redusere væsketrykket, sammen med litt smertestillende en periode. 

Det hadde ikke hjulpet Tilli om hun hadde fått diagnosen tidligere, for den kan ikke kureres. Men jeg er overbevist om at de grepene jeg har gjort, gjør at hun har såpass lite plager. Takket være uunnværlige Heidi By Svartangen v/ DittDyrsHelse As, har Tilli fått massasje, laser og akupunktur fra hun var bare valpen. Jeg tror, som Heidi sier, at ved å ikke la de sekundære symptomene på en lidelse ta overhånd, så blir ikke de primære symptomene så sterke. Dessuten står hunden mer rustet til å takle dem. 
Tilli er veldig fysisk sterk..en kropp bygget opp av å løpe i ulendt terreng på gode skogsturer hver dag. Og hun er mentalt sterk med god selvtillit. 
Behandling hos Heidi har sørget for at hun er myk og har god blodgjennomstrømning i kroppen. 

Nå har jeg tørket tårene og er klar for kamp! Jeg skal kjempe for at Tilli får det beste ut av livet uavhengig av hvor langt det blir. Hun skal få fortsette med det hun elsker..løpe villmann på tur i skogen, lete etter ball, løpe agility, trene triks og momenter...alt hun synes er supergøy :) Eneste vi kutter ut er lydighet, da fri ved fot posisjonen er en belastning for nakken hennes. 
Hun skal til Heidi hver mnd og ved behov utover det. Jeg har tro på at hun får være hos oss i mange år til og det er målet mitt! 
Og håpet er at en dag kommer det en måte å bekjempe denne grusomme lidelsen på...

Mine vakre lille